I sideliggende stilling skal ryggen danne en rett linje fra nakkevirvlene til korsbenet.
I side/bukstilling skal ryggsøylen forbli i sin naturlige bøyde form, fra halsen til korsbenet, som i oppreist stilling. Lårbein og knær skal synke litt dypere ned i madrassen for ikke å forårsake for stort trykk på korsryggen.
Når du sover på rygg, må ryggraden beholde sin naturlige bøyde form fra nakken til korsbenet. Det er viktig at korsryggen støttes tilstrekkelig.
I alle liggende stillinger er en ortopedisk begrunnet støtte nødvendig. Ryggsøylens plassering om natten kan under ingen omstendigheter hindre hormonstrømmene.
I tillegg må ryggvirvlene kunne ordne seg om natten slik at mellomvirvelskivene kan regenerere seg optimalt. Samtidig må nakke- og ryggmusklene som mesteparten av tiden er forvridd på dagtid på grunn av feil sittestilling gis en sjanse til å slappe av.
Men menneskekroppen er ikke en planke. Normalt er skuldrene våre bredere enn hoftene; men ved hoftene har vi mer vekt enn ved skuldrene.
Så det er klart at den ideelle sengen for en dominerende sidesover er mykere i skulderhøyde og hardere i hoftehøyde. Harde madrasser er en skikkelig katastrofe med tanke på støtte, man spenner seg egentlig helt opp på slike madrasser. I dette lyset vil ingen motsi at ordtaket om at harde madrasser er bra er en ekte fabel.
Selv hos lette personer må skuldrene synke tilstrekkelig ned i madrassen, slik at puten ikke trenger å bære vekten av skuldrene gjennom nakken.
Når du bruker en ortopedisk pute på en seng som er for hard, flytter du problemet fra skuldrene til nakken. Nakkemusklene blir overbelastet og trykket på hodet blir altfor stort. Spesielt for ryggsåre personer må madrassen gjøre det mulig at avstanden mellom skulderspissen og korsryggen kan imponeres av skulderen. Dette innebærer at, uavhengig av personens vekt, kan madrassen i skulderpartiet presses 6 til 9 cm., mens ved hoftene, som vanligvis veier mer, bør kroppen ikke synke for mye ned i madrassen. For personer med korsryggssmerter eller prolaps, er det viktig at det ikke utøves trykk på de nedre mellomvirvelskivene. Derfor, for å tilby en perfekt lineær støtte, må madrassen være svært elastisk uten å bli deformert. Den skal også ha en mykere skuldersone og en litt hardere hoftesone, samt en mykere knesone om ønskelig.
Underlaget som madrassen ligger på, skal gi samme støtte og inntrykk, men på en fremhevet måte.
Den ideelle sengen er så stor som mulig, og lar deg strekke deg ut både på langs og i bredden. Den lar deg gjøre deg så stor og så bred du ønsker uten å bli hindret av en sengehodeende, en fotseng eller samboer. For side-/mage- og magesviller er sengen minst 30 cm og gjerne 50 cm lengre enn vedkommende! Det må være mulig å strekke ut ryggsøylen maksimalt og få kroppen til å hive seg på madrassen. Dette sikrer en perfekt sidestøtte.